Tabloidiseringen av lokalpolitikken

Blogger kan utgjøre et viktig supplement til etablerte medier. Noe av det fine med egen blogg er at faktafeil, feilaktige vinklinger og tolkninger kan korrigeres temmelig umiddelbart. Jeg anbefaler de som ønsker å følge med på hva som egentlig skjer i Asker-politikken, å følge denne bloggen. Budstikkas upresise og til dels dårlige politiske journalistikk trenger et korrektiv.

Det vil være en overdrivelse å si at jeg har latt meg imponere av måten Budstikka har dekket lokalpolitikken på de siste årene. Engasjementet og et sterkt ønske om å være ”tett på” kan ingen frata avisen, men presisjonsnivået har sunket og i dag står det ikke så bra til med fakta og etterrettelighet. Dette var noe av bakgrunnen for at jeg opprettet min egen blogg, som nå har over 2000 sidevisninger. Jeg er nemlig optimist på vegne av de nye mediene, først og fremst fordi de gamle stadig feiler i sitt samfunnsoppdrag. I Asker er det trolig Budstikka-redaksjonens evige person- og konfliktfokus innen politikken som gjør at det av og til ”glipper” på etterretteligheten, noe som dog ikke er unikt for Budstikka. Stadig flere studier viser at mediene overdriver fokuset på personer og spill i politisk journalistikk. Trekk som kjennetegner dagens politiske journalistikk: Den er spillorientert, personfokusert, lite objektiv og dårlig egnet til å formidle politiske saker på en måte som gir velgerne tilgang på politisk informasjon og argumentasjon.

Når dårlig politisk journalistikk er problemet - kan blogger, Twitter, YouTube og Facebook være løsningen? Jeg ser ikke at sosiale medier kan erstatte den tradisjonelle journalistikken, men med sosiale medier får vi alle de samme prinsipielle mulighetene til å bidra til den offentlige debatten – en berikelse av medielandskapet og en enestående mulighet for et ekte deltakerdemokrati – i en tid der tradisjonelle mediehus sliter med fallende interesse. Interessen for blogging og bloggere synes derimot å være stigende. Det kan være tegn på at blogging anses å utgjøre et stadig viktigere supplement og korrektiv til tradisjonelle medier.

Valgresultat, forhandlinger og posisjoner er behørig kommentert på lederplass i Budstikka. Lørdag kunne vi lese følgende: ”I formannskapet skal Frps Ole Jacob Johansen dra lasset sammen med Ingvild Tautra Vevatne. Ild og vann er ingen gal karakteristikk. Så får vi se om det nå er mulig å skape et utstillingsvindu for samarbeid som også rikspolitikerne kan dra nytte av om to år”. Om noen skulle lure på det: Tautra Vevatne representerer Venstre i Asker. Mens undertegnede ofte omtales som Frp-Johansen synes Vevatne bare å være Vevatne for Budstikka. Jeg er for øvrig usikker på hvillket ”lass” jeg skal dra sammen med Vevatne, som ikke er en del av det politiske samarbeidet mellom de borgerlige partiene i Asker. De borgerlige partiene har kun inngått et såkalt valgteknisk samarbeid på posisjoner med Venstre og AGV. Noe annet hadde vært utelukket for Frp. Vi kunne ikke ha vært en del av et politisk samarbeid der Venstre hadde inngått. Et slikt samarbeid må være basert på tillit og lojalitet, og det hadde naturligvis vært meget krevende å samarbeide med et parti som i valgkampen rettet nærmest alt engasjement og all oppmerksomhet mot at Fremskrittspartiet måtte ”skvises”, og som definerte sin politikk negativt ved å vise til den politiske avstanden til Frp. Det er ikke noe godt utgangspunkt for samarbeid.

Budstikka – som i realiteten har monopol på nyhetsformidling i Asker – var naturligvis invitert til offentliggjøringen av fordelingen av de politiske vervene i denne fireårsperioden, og til offentliggjøringen av avtalen mellom H, Frp og KrF. Venstre er altså ikke en del av avtalen om et politisk samarbeid, og det finnes således ikke noe ”lass” som Vevatne og jeg skal dra sammen. Vevatne har forsøkt å fremstille det som om V ikke ville forplikte seg til et samarbeid på en politisk plattform, og derfor takket nei. Det er også fremstilt slik i Budstikka. Det er feil. Det var aldri aktuelt å invitere Venstre inn i noe tettere politisk samarbeid dersom Frp skulle være en del av et slikt samarbeid.

Etter at valgresultatet ble klart var Budstikka svært opptatt av hvem som skulle bli varaordfører i denne perioden. Det var det første spørsmålet jeg fikk da jeg sent på kvelden valgdagen ble oppsøkt av Budstikka i valglokalet, senere ble jeg gjentatte ganger bedt om å kommentere nettopp dette spørsmålet. Hver gang svarte jeg det samme: Dersom ikke Høyre ønsker dette vervet selv – noe de er i sin fulle rett til å gjøre på bakgrunn av det overveldende mandatet partiet fikk av velgerne – vil vi se det som naturlig at det nest største borgerlige partiet beholder dette vervet i en eventuell samarbeidskonstellasjon der Frp er med. Ikke på noe tidspunkt har jeg kommentert dette spørsmålet på annen måte. Stor var derfor min overraskelse da jeg kunne lese i Budstikka at jeg og Frp ”ber tynt” om varaordføreren (!). En slik formulering hadde ingen som helst forankring i virkeligheten og ingenting av det jeg kommenterte kunne tolkes på denne måten. Det er da jeg spør meg om det i det hele tatt er noe poeng i å uttale seg til avisen, og om folk i Budstikka rett og slett ”finner på” titler som ikke har noen sammenheng med selve saken?

Jeg kunne fortsette ganske lenge med å vise til eksempler på uetterrettelig, upresis og direkte slurvete journalistikk, men her og nå skal jeg nøye meg med ett til: Etter at forhandlingsresultatet mellom partiene ble klart, kunne jeg lese på Budstikkas nettsider: ”Johansen går av som varaordfører”. Ikke verdens ”verste” tittel, men skal man være nøyaktig – og det bør man jo være også som journalist - er det en ikke helt uvesentlig nyanseforskjell mellom å ”gå av” og det å ikke bli gjenvalgt. Fireårsperioden for det sittende kommunestyret er snart over, det nye kommunestyret konstitueres i oktober. Min fireårsperiode som varaordfører er uansett over, og det nye kommunestyret velger ny varaordfører på sitt konstituerende møte. Altfor udramatisk og altfor kjedelig, og altfor lite tabloid for Budstikka. Da jeg gikk inn på nettsaken noen minutter etter at jeg hadde lest den første gang, var det tydelig at desken også måtte ha ment at den opprinnelige tittelen var for kjedelig. Nå het det: ”Johansen vraket som varaordfører”. Slik kan det sikkert også sies, tenkte jeg. Jeg tenker også at Budstikka kanskje bør bestemme seg: Skal avisen være en tabloid lettvekter av en avis, eller en seriøs lokalavis? Den krevende balansegangen det er å være begge deler har ikke Budstikka mestret så godt frem til nå. 

MEDIEMAKT: I dataspillet "Tabloid Tycoon" kan du bygge deg opp som kynisk mediemogul. For de som ikke er så stive i tysk: "Når det står i avisen må det jo være sant, eller???"