onsdag 15. november 2017

Hva ligger i Drengsrud-utsettelsen?

Det var trolig flere enn undertegnede som spisset ører da Høyres gruppeleder etter et gruppemøte på overtid tirsdag kveld entret talerstolen i kommunestyresalen for å forklare partiets syn på områdereguleringen for Drengsrud idrettspark, urnelund og boligfelt. Ville de utsette saken slik at berørte parter kunne få en reell mulighet til å vurdere arealer og innplassering av idrettsanlegg?

Svaret viste seg å være både ja og nei. Et flertall i Høyres gruppe ville utsette, men bare på visse vilkår og de skulle være strenge: Ingen nye elementer skulle bringes inn i saken på noe som helst vis, og det ble satt en kort frist til neste møte i kommunestyret. Med andre ord: Man ønsket ikke å belyse saken ytterligere, noe som i og for seg pleier å være poenget når politikere velger å utsette saker: De ønsker mer informasjon. Men altså ikke her. Det får da være måte på hvor opplyst man skal bli. Dette er rimelig oppsiktsvekkende. 


Animasjon
En fysisk 3D-modell, med planarealer og naboarealer, topografi, høydeforskjeller og innplassering av idrettsanleggene i terreng, boligfelt og urnelund, ble dermed effektivt skutt ned. Mange ønsker en slik modell for et best mulig beslutningsgrunnlag, men vi må nå ta til takke med 3D-animasjonen som ble vist like før kommunestyret skulle behandle saken. Den var av liten verdi og ble brukt av rådmannen som en bekreftelse på hvor god Drengsrud-planen er. Dessuten hadde ikke Asker skiklubb - hvis være eller ikke være på tradisjonsrike Føyka er sterkt knyttet sammen med reguleringen på Drengsrud - sett animasjonen. Den ble kun vist for politikerne.

 
TRADISJONSRIK: Tradisjonsrike Føyka har vært et godt hjem for Asker skiklubb i alle år. Blir Føyka en del av utviklingen av Asker sentrum?

Stor usikkerhet 
Skiklubben ønsker naturligvis trygghet for at flytting vil gi klubben noe mer og bedre enn hva klubben har i dag. Hvorfor skal de ellers flytte? Her har styret i skiklubben en jobb å gjøre mot årsmøtet, og da er det naturlig at man gjerne vil forvisse seg om at det virkelig er god nok plass til idrettsanlegg og klubbhus innenfor planområdet. Her hersker det tvil i dag. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til nye sentrale krav om buffersoner rundt kunstgressanleggene. Og da har jeg ikke engang nevnt parkeringsforholdene. Urnelunden og boligfeltet gjør det totale området for idrett veldig smalt. 

Fra optimisme til skuffelse
Derfor ble tanken om en fysisk 3D-modell lansert, for å kunne se alt dette bedre enn man gjør ved å se på tegninger på et kart. Jeg har jobbet politisk for å få frem en slik modell, uten å få gjennomslag. Jeg var optimist i forrige uke, da ordfører kom på banen og åpnet for en 3D-modell, men dette viste seg ikke å være reelt. Optimisme ble snudd til skuffelse etter hvert som jeg forstod at man fra kommunens side ikke hadde noen planer om å utarbeide en ”ekte” fysisk 3D-modell. Fremvisningen vi fikk se tirsdag var nærmest verdiløs, og man er altså ikke interessert i å bringe noe nytt inn i saken. Da lurer jeg på hvordan man har tenkt å komme videre? Hva er vitsen med å utsette en sak dersom man ikke ønsker å bringe inn noe nytt?

Flere aktører

Asker skiklubb er for øvrig ikke eneste aktør som blir berørt av planen. Vardåsen kirke er nærmeste nabo, og kirkelig fellesråd har kommet med flere innspill. Også kirken mener at det virker som om kommunen ønsker å presse mest mulig inn i området og at naboskap mellom urnelund og idrettsarealer for lek og moro ikke er ideelt. Dessuten er det for få P-plasser allerede i dag og fra kommunens side snakker man om ”sambruk”. Det tror jeg er lite gjennomtenkt, og jeg må si jeg begynner å bli mer og mer usikker på denne planen.
 
MULIG PERSPEKTIV: Slik kan det bli seende ut. Friidrettsarenaen i bakgrunnen.

Område for hva?
Jeg er glad vi fikk kjøpt oss noe tid i kommunestyret, selv om jeg i dag ikke helt ser hva man kan få til den nærmeste måneden. Etter mitt skjønn burde man bestemt seg for hva dette området egentlig skal være: Et idrettsområde med erstatningsarealer og anlegg for Asker skiklubb? Et område for ettertanke og refleksjon, et område for å minnes våre døde uten støy og skrål? Et boligområde? Et friområde og aktivitetspark for beboere på Borgen som en del av Borgen-prosjektet? Det fremstår mer og mer som en dårlig idé at dette området skal være alt for alle. Litt sånn som ”den norske modellen”: Alle skal med og alle skal være med på alt. Uansett. Det virker nesten som om det er slik rådmannen har tenkt. Med andre ord null prioritering og ingen bestemt retning.
 
PLANOMRÅDET: Dette er området det hersker en viss usikkerhet rundt. Flertallet i kommunestyret ønsker ikke en fysisk 3D modell som vil gjøre det hele lettere å se. Skal området være alt for alle?


Galgenfrist 
Nå har vi fått en galgenfrist men jeg er usikker på om det blir så mye bedre. Vi burde fått en fysisk 3D-modell. Dette er en så stor og viktig sak at man burde ha fått utarbeidet en slik modell, og man burde ha satt endelig vedtak på vent inntil alle aktører har en omforent forståelse av hva man faktisk vedtar og hvorvidt planen er noe man kan gå videre med. Dette lå i utsettelsesforslaget som jeg fremmet på vegne av Fremskrittspartiet, og som nesten fikk flertall. Vi manglet fire stemmer. I stedet ble Høyres utsettelsesforslag vedtatt etter at vårt hadde falt. En utsettelse måtte vi ha, men jeg er usikker på om det som ble vedtatt reelt sett endrer på noe. Det gir i hvert fall partene anledning til å gå i dialog. Fremskrittspartiets forslag var etter mitt skjønn mye bedre, og mange var altså enige med oss.

Forslaget lød slik:

Kommunestyret utsetter vedtak om reguleringsplan – områderegulering – for Drengsrud Idrettspark, boligfelt HA4, Vardåsen urnelund, gbnr. 7/443 m.fl. Dette for at alle parter som planen har konsekvenser for, inkludert Asker skiklubb, skal få anledning til å vurdere planområdet ut fra en fysisk 3D-modell som viser topografiske forhold, høydeforskjeller og proporsjonalt riktige størrelse og plassering for idrettsarealene. Det må settes av tid til dette før planen vedtas, slik at man reelt sett får mulighet til å gjøre en grundig vurdering. Dette gjelder også for beslutningstakerne, som må få anledning til å være sikre på hva de vedtar og eventuelle konsekvenser av vedtaket.

På lag med idretten? 

Det er mange vakre ord og festtaler om frivilligheten og betydningen for lokalsamfunnet. Men skal kommunen og frivilligheten sammen utvikle gode lokalsamfunn, er det viktig at kommunen faktisk tar frivilligheten på alvor og at frivilligheten føler seg reelt inkludert og ikke ignorert eller motarbeidet. Føyka-utviklingen og områdereuleringen for Drengsrud er lakmus-testen for samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten. Asker skiklubb er en viktig samfunnsaktør og Asker-samfunnet er ikke tjent med at denne saken går i vranglås.

Data animasjon

Til slutt noen ord om selve 3D-animasjonen som ble vist for kommunestyret. Det var godt gjort å hoste opp denne på så kort varsel, men det vi fikk se var ikke til å bli så mye klokere av. Uttrykket ”vits”, ble brukt. Jeg skal ikke gi karakteristikker, men bare si at jeg fikk to assosiasjoner da jeg overvar fremvisningen: Minecraft og legendariske Ninja Warrior til Commodore 64-plattformen. Grafikk og oppløsning var omtrent slik. Jeg legger ut animasjonen for Drengsrud så snart jeg får tilgang til den. I mellomtiden kan dere kose dere med Minecraft og Ninja Warrior, så får dere et inntrykk. Klikk på linkene her.

søndag 1. oktober 2017

En enklere hverdag for idretten

Asker formannskap og komité TKF var nylig på befaring til flere av kommunens idrettsanlegg. Også ROS Arena i Røyken ble befart. Vi møtte et brennende engasjement og mange ildsjeler som hadde mye på hjertet, men ett tema pekte seg ut og her var tilbakemeldingene entydige: Det må bli enklere å forholde seg til Asker kommune.

Klubbene bruker mye ressurser på å finne ut av ulike støtteordninger, administrasjon og rapportering. Særlig ble det etterlyst ett kontaktpunkt mot kommunen (”én dør inn”). Det må bli enklere å manøvrere i byråkratiet og forholde seg til kommunal saksbehandling. Byråkratiske ordninger stjeler ressurser fra frivilligheten. Dette blir feil bruk av energi. Vi må sørge for at den frivillige kraften brukes til aktivitet og at klubbene får tilgang til en enkel veileder for anleggsutvikling fra planlegging og oppstart til realisering, med oppfølging og assistanse fra kommunen ved behov. Asker kommune har etablert ordninger som skal lette anleggsutviklingen for klubber og lag, som kommunal lånegaranti og forskuttering av spillemidler, men det er behov for en enkel tilgjengeliggjøring av informasjon om ordningene og en ”supportfunksjon” som kan gjøre oppstart og utvikling enklest mulig.

Forenkling og avbyråkratisering
Frivillighetspolitikken bør være basert på forenkling og avbyråkratisering, slik at ikke byråkratiske søknads- og rapporteringskrav stjeler tid fra viktigere frivillig arbeid. En nettbasert kommunal veileder bør utformes med mål om at de frivillige må bruke mindre tid til å finne ut av ulike støtteordninger, myndighetskontakt, administrasjon og rapportering. Det skal være enkelt å søke, dokumentere og rapportere. Digitale plattformer med samlet informasjon og en total oversikt vil gjøre det lettere for klubbene.

Egen supportfunksjon
Fremskrittspartiet kommer til å følge opp dette med konkrete forslag. Det bør etableres en egen funksjon på forsiden av kommunens nettsider som enkelt muliggjør direkte kontakt og interaksjon med kommunen om anleggsutvikling. Denne funksjonen kan være en applikasjon som utvikles i samarbeid med eksterne og i dialog med idretten om behovene. Hovedmålet er å gjøre det lettere å navigere i byråkratiet, med tilgang til presis og lett forståelig informasjon om kommunal saksbehandling - fra initiell fase via oppstart til realisering. Dette kan etableres en egen digital ”supportfunksjon”, der klubbene kan stille spørsmål og forvente tilbakemelding innen nærmere angitt frist som bør være kort. Dette kan være en chattefunksjon som muliggjør direkte kommunikasjon i samtid innenfor definerte tidsperioder, også etter klokken 1530.

Infodesk
I forlengelsen av dette, for ytterligere å styrke kommunens service mot frivilligheten generelt, kan det opprettes en fysisk ”frivillighetenes infodesk” eller en ”frivillighetscafé” (drop in) som f.eks. kan være tilknyttet servicetorget eller et eget sted i kulturhuset. Det diskuteres for tiden hvordan kulturhuset kan utnyttes bedre og flytting av servicetorget til kulturhuset er en del av denne diskusjonen.

Fornuftige driftsmodeller
En enklest mulig anleggsutvikling og tidsmessige idrettsanlegg er viktig for hele lokalsamfunnet, men det må naturligvis også – i samarbeid med kommunen – etableres fornuftige og enkle konsepter og modeller for drift av anleggene, som de frivillige ikke trenger juridisk spisskompetanse for å forstå. Idrettens behov må være fokus. Idretten skal ikke brukes som et instrument av det offentlige men må få velge sine oppgaver også innenfor en driftsstøtte og tilskuddsmodell. Idretten og frivilligheten forøvrig skal utvikle seg og vokse på egne premisser.

Takk til frivilligheten
Avslutningsvis vil jeg berømme alle de frivillige som står på for å skape idrettsglede og anleggsutvikling i de ulike idrettslagene. Dette er et svært tidkrevende arbeid, med mye organisering, papirarbeid og byråkrati. Den innsatsen dere gjør er den viktigste av alt. Derfor er det viktig at kommunen kan være med å tilrettelegge for at anleggene blir en realitet og for gode vilkår for idretten.

BEHOV FOR FORENKLING: Idrettslagene er entydige på at det må bli enklere å forholde seg til kommunen.

torsdag 24. august 2017

All politikk er lokal

Den amerikanske kongressmannen Tip O’Neill, som tjenestegjorde 34 år i Representantenes hus, ble viden kjent for begrepet ”all politikk er lokal”. Det kan det være grunn til å minne om nå i disse stortingsvalgtider.

Evnen til å forstå spørsmålene som velgerne er opptatt av er avgjørende for politikere. Disse spørsmålene møter vi i nabolaget vårt, i nærmiljøet, ved fotballbanen, i idrettshallen, på skolen vår, på det lokale sykehjemmet – kort sagt: I lokalsamfunnet der vi bor.

Fremskrittspartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Derfor er vi opptatt av det kommunale selvstyret i kombinasjon med brukermedvirkning og delegering av makt til lokale politiske organer. Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og de politiske nivåene begrenses til kommune og stat. Makt bør overføres fra politikere til folk flest. Dette vil vi gjøre ved å la innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom å overlate flere av det offentliges oppgaver til enkeltmennesker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner. Slik kan vi skape et samfunn som sikrer valgfrihet, respekt og muligheter for alle mennesker. Noen har forsøkt å gjøre det til et poeng at Asker må bli større for å kunne skape et bærekraftig lokalsamfunn. Det er feil. 


GODE LOKALSAMFUNN: Samfunnet bygges nedenfra, i fellesskap. Lokalt selvstyre og brukermedvirkning er vesentlig.

Frp tar ombudsrollen på alvor – lokalt og i rikspolitikken. ”Alt henger sammen med alt”, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Det er ikke uvesentlig hvem som sitter på Stortinget, og jeg vil oppfordre velgerne til også å se på hva partiene og kandidatene har gjort lokalt. Etter stortingsvalget ser vi frem mot neste lokalvalg. Allianser skal bygges, men politikken bør avgjøre. Hvilken sak har særlig stor betydning for deg? Hva blir konsekvensene for lokalsamfunnet? 

STORTINGSVALG: Det er ikke uvesentlig hvem som sitter på Stortinget. Se på hva partiene og kandidatene har gjort lokalt. All politikk er lokal politikk.

På nasjonalt plan har Høyre samarbeidet med Frp. Noen ganger krevende. Ikke alle av oss er bare begeistret hele tiden. Lokalt har vi et samarbeid med H og KrF, der Frp har holdt en klar borgerlig profil og der vi har sett at det er forskjell på partiene. Slik skal det også være. Særlig har vi sett dette i saker som kommunesammenslåingen, retten til fritt skolevalg, tiggeforbud, politireformen og lokal bæreevne for bosetting og integrasjon av flyktninger. Politikken er gi og ta, men vi i Frp vil aldri gå på akkord med våre grunnleggende prinsipper og lojalitet til de som har valgt oss.

Det er forskjeller på partiene. De som ønsker en tydelig borgerlig politikk og en styringsdyktig regjering med tydelig politisk profil, bør stemme på Fremskrittspartiet. En regjering med H som samarbeider med Frp er noe helt annet enn en regjering med H, KrF og V. Svært få ønsker seg en Bondevik III-variant. Trepartiregjeringene under Kjell Magne Bondevik med de tre nevnte partier var blant Norges mest upopulære regjeringer etter krigen. Jeg tror ingen ønsker seg tilbake dit. Heller ikke Høyres kjernevelgere. Frp har stått støtt når det har stormet i denne perioden, og vil stå fjellstøtt også i neste. Vi vil trekke Høyre i riktig retning. Styringsdyktighet er ikke så mye verdt uten handlekraft. 

UPOPULÆR: Ingen ønsker seg en Bondevik III-regjering med H, KrF og V.

Vil du overlate ansvaret for samferdsel til noen andre enn Ketil Solvik-Olsen? Høyre fikk for eksempel ikke til noe av betydning rundt ny E18 vestkorridoren da partiet satt i regjering med småpartiene, og et Ap i regjering på MdGs nåde vil trolig gi full stopp for ny E18. Tør du å la noen andre enn Sylvi Listhaug styre innvandrings- og integreringspolitikken i de urolige tidene vi lever i? Svaret bør være opplagt. Til syvende og sist handler valget om hvilke verdier vi skal bygge landet og lokalsamfunnet på i årene fremover, til beste for våre barn og barnebarn. Godt valg!

VERDIER: Høstens valg er et verdivalg. Hvilke verdier skal vi bygge landet og lokalsamfunnet på i årene som kommer.

onsdag 9. august 2017

Verdikampen i skolen

I Budstikka 5. august kan vi lese at Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust vil reise rundt på skoler i Asker og Bærum og snakke om rasisme og ekstremisme. Da håper jeg han husker å snakke om at både barn, ungdommer og voksne i Norge utsettes for spytting, trakassering og vold fordi de ikke retter seg etter bestemte normer og verdier med utgangspunkt i en bestemt religion.

Vi står overfor en verdikamp, der sentrale vestlige friheter er under press. Høstens valg er et verdivalg.

Intoleranse
Vi ser et dystert bilde av intoleransen både på skoler og i innvandrertette områder. Vi leser om trakassering av ikke-religiøse og om unge jenter som blir hetset. Selv yngre barn i Groruddalen opptrer som moralpoliti. Begrepet er dessverre på dagsorden helt ned i barneskolen, der elever kan oppleve å bli trakassert av muslimske medelever. ”Selveste” NRK forteller at lette sommerklær og kalkunskinke på brødskiven kan gjøre at jenter blir stemplet som dårlige muslimer. I Asker kjenner vi til at elever for noen år siden ble mobbet vekk fra en skole fordi de ikke ble ansett som ”gode muslimer”.

Mobbing
Slik kan vi fortsette: ”20-åring mobbet av medelever da hun droppet hijaben”. ”Norsk 16-åring måtte flytte til ny skole fordi hun ble hengt ut som hore”. ”Homofil fikk ikke kjøpe mat i muslimske butikker”. Dette er bare noen av overskriftene i media de siste årene. I tillegg kommer alt som aldri når offentlighetens lys. Både innvandrerjenter og etnisk norske blir mobbet for klær og utseende av muslimske klassekamerater. Det er på skolene man må begynne, mener Aukrust. Helt enig. Slik vil vi ikke ha det i Norge, men vi vet at slike ting skjer nesten hver eneste dag. Dette er en viktig verdikamp, og den må føres også i klasserommene.

Mislykket multikulturalisme
Det handler om ytringsfrihet, toleranse, likestilling og respekt, og mest av alt handler det om multikulturalismens mislykkethet. Jeg er ganske lei av å høre at norske jenter kalles dum, bimbo, hore og billig, fordi de er blonde. Muslimske jenter utsettes for et press ved at de blir sett ned på som dårlige muslimer og stemplet som dårlige jenter når de ikke bruker hijab. Stadig flere fem- og seksåringer i Norge bruker hijab. I mange skoleklasser er etnisk norske i klart mindretall. Det er en utvikling jeg ikke ønsker.

Stå opp for verdiene
Det er på tide å stå opp for de verdiene samfunnet vårt er bygget på, som utfordres av middelalderske krefter. Det er for eksempel ingen hemmelighet at homofili ikke er akseptert i Islam, og undersøkelser viser at mange muslimer i Vesten er imot at homofile får praktisere sin legning. Om lag 52 prosent av muslimene i Storbritannia mener at homofili bør forbys, 47 prosent mener at homofile er uegnede som lærere. I Saudi Arabia og Iran blir homofile halshugget og hengt. Flere andre muslimske land har også dødsstraff for homoseksuell adferd.

Kritiske spørsmål
Den såkalte ”moderate muslimen” Muhammad Tahir ul-Qadri var nylig i Norge for å delta på et arrangement mot ekstremisme (!) for muslimske ungdommer. Han mener at «de som vanærer profeten – det være seg kristne, muslimer eller hinduer – bør drepes som hunder». Mange på venstresiden mener at denne mannen ikke burde ha vært plaget med kritiske spørsmål fra innvandringsminister Sylvi Listhaug. Det er jo så fint med ”dialog”...

Polariserende
Det er viktig å mobilisere bredt mot islams iboende intoleranse, som virker veldig polariserende på samfunnet vårt. Det er viktig å stå opp for våre verdier – mot ekstremisme. Det er viktig at dette formidles i skolen. Jeg kommer gjerne på besøk og snakker om dette på ungdomstrinnet i Asker og Bærum. Det er bare å ta kontakt.

MORALPOLITI: "Nei, nei, nei. Her var det visst litt for mye hår."

onsdag 28. juni 2017

Politikere, legevakt og fastleger

Vi politikere beslutter ofte om forhold og temaer vi vet lite om. Som saken om ansvarsfordeling mellom Asker og Bærum legevakt og fastlegene, som kommunestyret i Asker behandlet i slutten av mai. Det politiske engasjementet synes å stige proporsjonalt med fallende kunnskapsnivå. 

Jeg advarte mot å "hauge på" med føringer og vedtak om fastlegene uten at man vet mer om konsekvens og økonomi, og ser av debatten i vår lokalavis at mange er enig med meg.
Jeg er ingen stor tilhenger av at politikere uten fagkompetanse og innsikt skal gi detaljerte politiske føringer om hvordan bestemte yrkesgrupper skal innrette virksomheten. Derfor stemte Frp imot flere punkter i innstillingen i saken. Det virker underlig å si at bare man får økt andelen fastleger på legevakten vil man ”sikre tilstrekkelig kompetanse”. Mener flertallet at kompetansen i dag er utilstrekkelig? Hvordan vil det slå ut med fastleger som bare er ”innom”? Jeg forutsetter at legevakten har den kompetansen legevakten skal ha, innenfor krav i lov og forskrift. Det må våre innbyggere kunne ha tillit til. Det var interessant å lese innstillingen fra komité Helse- og omsorg, som ikke hadde vært særlig beskjedne med føringer, krav og forventninger til fastlegene. Hva blir det neste - at fastlegene også burde garantere lavt sykefravær, sunn mat og godt vær? Det er nesten ingen grenser for hva man politisk ønsker å dytte inn i fastlegeordningen, i tillegg skal fastlegene øke tilstedeværelsen på legevakten – da trolig etter den utvidede åpningstiden for fastlegekontorene som politikerne også ønsker seg. Fastlegene tildeles stadig flere oppgaver, og kapasiteten begynner å bli kritisk. De nye fraværsreglene i skolen er et godt eksempel på politiske vedtak som øker arbeidsmengden hos fastlegene. Det er forøvrig en merkverdighet at egenmelding aksepteres ved sykefravær i arbeidslivet men ikke i skolen. Ikke engang fra foreldrene. I stedet for å klage på manglende kapasitet og tilgjengelighet i fastlegeordningen, noe som er et resultat av politiske føringer, bør det gjøres en gjennomgang med tanke på å frigjøre kapasitet til kjernevirksomheten – nemlig pasientbehandling. Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger. Det er et signal vi bør ta på alvor.

PROBLEMATISK: De aller fleste er fornøyd med fastlegeordningen, som ikke nødvendigvis blir enda bedre ved at politikere og helsebyråkrater lesser på med stadig nye oppgaver. Snarere tvert imot.

tirsdag 27. juni 2017

Politikerne fikk det politidistriktet de ønsket

Alle partiene i Asker formannskap, med ordfører Lene Conradi i spissen, har gått inn for at Asker og Bærum politidistrikt skulle slås sammen med Oslo. Alle unntatt Fremskrittspartiet.
Det var derfor noe overraskende at ordføreren nå er bekymret over konsekvensene av noe hun selv gikk inn for, og som Frp advarte mot.


I dag begynner vi å se konsekvensene av at Asker og Bærum politidistrikt er innlemmet i Oslo:
Tallet på pågripelser er kraftig redusert etter grepene som ble gjort i slutten av april som følge av politireformen. Arresten og operasjonssentralen i Sandvika er lagt ned, og Asker, Bærum og Majorstua politistasjoner er slått sammen til én geografisk driftsenhet.

Presset igjennom
Hva som skjer med politiet i Røyken og Hurum når de blir en del av Asker kommune, virker dessuten helt i det blå. Uansett vil den økte avstanden til arresten i Oslo som følge av kommunesammenslåingen mellom Asker, Røyken og Hurum i 2020 være uheldig. Det interessante er for øvrig at det er de samme politikerne som gikk inn for en sammenslåing av Asker og Bærum politidistrikt, som presset frem en kommunesammenslåing helt uten folkelig forankring og støtte i Asker. Det er svært vanskelig å se at en sammenslåing av Oslo med Asker og Bærum politidistrikt skal være forbundet med fordeler for befolkningen i våre to kommuner. Det er heller ikke lett å få øye på de økonomiske gevinstene.

Innkjøringsproblemer?
«Innkjøringsproblemer», heter det hos politiledelsen. Vi vet at holdningen på tjenestemannsnivå er en annen. Frp hadde en god dialog med de tillitsvalgte i politiet før saken ble politisk behandlet i Asker og Bærum. Frp kunne ikke støtte at Asker og Bærum politidistrikt ble lagt under Oslo politidistrikt da saken var til behandling i formannskapet i Asker i april 2015. Hverken Asker eller Bærum er bydeler i Oslo, og det ville derfor ikke være naturlig at vi ble innlemmet som en del av Oslo politidistrikt, mente Frp. Vi uttrykte videre vår bekymring for omfanget av et politidistrikt bestående av Oslo, Asker og Bærum. Frp støttet de politifaglige vurderingene til Politiets Fellesforbund og mente derfor at Asker og Bærum politidistrikt skulle etablere et felles distrikt med Nordre og Søndre Buskerud.
Dette var som å snakke for døve ører, og vårt forslag fikk bare vår ene stemme. Dette betyr: Alle de andre partiene gikk inn for den modellen vi nå har fått.

Politikerne fikk det som de ville
Jeg leser i Budstikka at lokalpolitikere og ansatte på grunnplanet har fryktet konsekvensene av at Asker og Bærum i praksis er blitt slukt av Oslo politidistrikt.
Vel – vi vet at de ansatte har vært og er bekymret, men det er vanskelig å få øye på samme bekymring hos våre lokale politikere. Det var jo dette de ønsket! Så vidt jeg vet – og det er bare å sjekke protokollen fra formannskapsmøtet – var det bare én politiker som uttrykte bekymring og ikke støttet denne sammenslåingen: Undertegnede.

Konsekvenser
Noen av konsekvensene er konkret målbare. Som nedgangen i antall pågripelser. Jeg registrerer at det snakkes om innkjøringsproblemer og at det er noe uenighet om tallene, men uansett er nedgangen dramatisk. Jeg er rimelig sikker på at kriminaliteten i distriktet ikke plutselig har blitt borte. Det er mer nærliggende å tro at forklaringen kan være utydelig ledelse, mindre lokalkunnskap og mindre nærvær. Det hjelper lite med gode intensjoner i en reform om resultatene viser det motsatte. Jeg håper selvsagt at dette går seg til. Det jeg reagerer på er at sentrale politikere enten later som om dette var noe man ikke så. Eller verre: At man faktisk ikke så det og bare kjørte på.
Hadde kanskje ikke hjulpet å gå til Specsavers, men man burde ha hørt mer på Frp.

ØNSKET SAMMENSLÅING: De folkevalgte i Asker har fått akkurat det politidistriktet de ville ha...

torsdag 8. juni 2017

Det er nok nå

Det har vært en forsommer preget av terror, men våre politiske ledere vil ha oss til å ”fortsette som før” og ”leve våre liv” som om ingenting har hendt. Borgermesteren i London mener sågar at terror er noe vi må ”venne oss til” og at det er en del av det å bo i en storby. Vel – kanskje i muslimske land. Men ikke her. Er det noe vi ikke trenger nå, er det å fortsette som før. Neste gang kan det være min eller din familie som blir rammet.


Jeg tror folk flest er mektig lei av standardresponsen på terror. Selv er jeg drittlei av fornektelser, innholdsløse floskler, holde hender, farging av profilbilder på facebook i de rammede landenes flaggfarger, og standard kondolanser fra våre politiske ledere mens mantraet gjentas:” Vi står sammen”. ”Terroristene må ikke vinne”. ”Sammen er vi sterke”.

Terroristene gir blaffen
De som har en annen og mer realistisk tilnærming blir fort stemplet som ”splittende” og blir beskyldt for å løpe terroristenes ærend: Det er akkurat dette de ønsker – ikke sant? Vel – tenk over dette: Terroristene gir blanke f... i om vi står sammen eller ikke. De gir fullstendig blaffen i hvor mange minnestunder, veldedighetskonserter eller fakkeltog vi arrangerer mot hat og vold. Terroristene ønsker oss døde. De ønsker å slakte de vantro. I Manchester viste de dette på en effektiv måte ved å gå etter de unge døtrene våre. Barn og unge jenter som var konsert med sitt store idol.

Ingen svar
Etter at terroren rammet Manchester var borgermesteren i byen raskt ute med mantraet ”Business as usual”. Vel – det er neppe business as usual for de som ble drept eller familiene deres. Det er egentlig ikke noe vanlig ved dette i det hele tatt. Siden 2014 har hundrevis av europeere mistet livet i terroraksjoner begått i islams navn. At noen tar til orde for å ”fortsette som før” synes jeg er både uheldig og provoserende. Hvis det å fortsette som før er ”svaret” – vel – da har man ikke noe svar.

Kom med flyktningstrømmen
Det kan være liten tvil om at Europas politiske ledere har gjort altfor lite altfor sent for å møte trusselen, som også har sammenheng med en utrolig naiv og feilslått innvandrings- og integreringspolitikk. Mange av terroraksjonene er utført av folk som er født og/eller oppvokst i vestlige land og som hater det samfunnet som ga dem muligheten. Mange av terroristene som har slått til mot mål i Europa har sågar flyktningbakgrunn. De som advarte mot dette ble latterliggjort, frosset ut eller bare ignorert. Så sent som i 2015 ble påstander om at terrorister kunne komme seg til Europa med flyktningstrømmen, avfeid som grunnløse. Manges pipe har fått en annen lyd i dag.
Leder for Europeisk senter for strategisk etterretning og sikkerhet (ESISC), Claude Moniquet, har uttrykt det slik: ”Den islamske staten har ikke behov for å eksportere krigere til Europa fordi de importerer krigere fra Europa”.

Ansvar
Mange av dagens politiske ledere i Europa har et medansvar for utviklingen, men ”Business as usual” – ”fortsette som før” innebærer en enorm ansvarsfraskrivelse. Disse lederne bør ikke gjenvelges. Vi trenger handlekraft og endring, men for å få til det mener jeg det er helt avgjørende at vi erkjenner to helt grunnleggende ting:
1) Terroraksjonene har noe med islam å gjør
2) Innvandringspolitikken er en relevant faktor


Troverdig politisk lederskap?
Mange av våre politikere er også nøye med å understreke at dette ikke er en ”krig”, men det stemmer heller ikke. Det er en krig mot vår levemåte, våre verdier og vår kultur, og vi trenger ikke politikere som benekter dette. Vi trenger politikere som er tydelige og klare på at vi kan vinne krigen mot islamistene. Jeg er en slik politiker. Skal vi vinne denne kampen er det viktig at vi velger folk til å representere oss som tar innover seg de to punktene over. De som mener at ”svaret” er å fortsette som før må leve i den tro at dette går over av seg selv. Vel – det gjør det ikke. Dette ondet bekjempes bare om vi aktivt går inn for endringer basert på erkjennelser våre politiske ledere til nå ikke har vært villige til eller i stand til å gjøre. Da har vi to muligheter: Enten velge de samme politikerne en gang til, eller velge politikere som med større troverdighet vil stå opp for våre verdier, vår kultur og vår måte å leve på.


NOK ER NOK: Det må drastiske endringer til for å bekjempe islamistisk terror, og endringene må være basert på erkjennelser man så langt ikke har vært villig til å gjøre.