torsdag 8. juni 2017

Det er nok nå

Det har vært en forsommer preget av terror, men våre politiske ledere vil ha oss til å ”fortsette som før” og ”leve våre liv” som om ingenting har hendt. Borgermesteren i London mener sågar at terror er noe vi må ”venne oss til” og at det er en del av det å bo i en storby. Vel – kanskje i muslimske land. Men ikke her. Er det noe vi ikke trenger nå, er det å fortsette som før. Neste gang kan det være min eller din familie som blir rammet.


Jeg tror folk flest er mektig lei av standardresponsen på terror. Selv er jeg drittlei av fornektelser, innholdsløse floskler, holde hender, farging av profilbilder på facebook i de rammede landenes flaggfarger, og standard kondolanser fra våre politiske ledere mens mantraet gjentas:” Vi står sammen”. ”Terroristene må ikke vinne”. ”Sammen er vi sterke”.

Terroristene gir blaffen
De som har en annen og mer realistisk tilnærming blir fort stemplet som ”splittende” og blir beskyldt for å løpe terroristenes ærend: Det er akkurat dette de ønsker – ikke sant? Vel – tenk over dette: Terroristene gir blanke f... i om vi står sammen eller ikke. De gir fullstendig blaffen i hvor mange minnestunder, veldedighetskonserter eller fakkeltog vi arrangerer mot hat og vold. Terroristene ønsker oss døde. De ønsker å slakte de vantro. I Manchester viste de dette på en effektiv måte ved å gå etter de unge døtrene våre. Barn og unge jenter som var konsert med sitt store idol.

Ingen svar
Etter at terroren rammet Manchester var borgermesteren i byen raskt ute med mantraet ”Business as usual”. Vel – det er neppe business as usual for de som ble drept eller familiene deres. Det er egentlig ikke noe vanlig ved dette i det hele tatt. Siden 2014 har hundrevis av europeere mistet livet i terroraksjoner begått i islams navn. At noen tar til orde for å ”fortsette som før” synes jeg er både uheldig og provoserende. Hvis det å fortsette som før er ”svaret” – vel – da har man ikke noe svar.

Kom med flyktningstrømmen
Det kan være liten tvil om at Europas politiske ledere har gjort altfor lite altfor sent for å møte trusselen, som også har sammenheng med en utrolig naiv og feilslått innvandrings- og integreringspolitikk. Mange av terroraksjonene er utført av folk som er født og/eller oppvokst i vestlige land og som hater det samfunnet som ga dem muligheten. Mange av terroristene som har slått til mot mål i Europa har sågar flyktningbakgrunn. De som advarte mot dette ble latterliggjort, frosset ut eller bare ignorert. Så sent som i 2015 ble påstander om at terrorister kunne komme seg til Europa med flyktningstrømmen, avfeid som grunnløse. Manges pipe har fått en annen lyd i dag.
Leder for Europeisk senter for strategisk etterretning og sikkerhet (ESISC), Claude Moniquet, har uttrykt det slik: ”Den islamske staten har ikke behov for å eksportere krigere til Europa fordi de importerer krigere fra Europa”.

Ansvar
Mange av dagens politiske ledere i Europa har et medansvar for utviklingen, men ”Business as usual” – ”fortsette som før” innebærer en enorm ansvarsfraskrivelse. Disse lederne bør ikke gjenvelges. Vi trenger handlekraft og endring, men for å få til det mener jeg det er helt avgjørende at vi erkjenner to helt grunnleggende ting:
1) Terroraksjonene har noe med islam å gjør
2) Innvandringspolitikken er en relevant faktor


Troverdig politisk lederskap?
Mange av våre politikere er også nøye med å understreke at dette ikke er en ”krig”, men det stemmer heller ikke. Det er en krig mot vår levemåte, våre verdier og vår kultur, og vi trenger ikke politikere som benekter dette. Vi trenger politikere som er tydelige og klare på at vi kan vinne krigen mot islamistene. Jeg er en slik politiker. Skal vi vinne denne kampen er det viktig at vi velger folk til å representere oss som tar innover seg de to punktene over. De som mener at ”svaret” er å fortsette som før må leve i den tro at dette går over av seg selv. Vel – det gjør det ikke. Dette ondet bekjempes bare om vi aktivt går inn for endringer basert på erkjennelser våre politiske ledere til nå ikke har vært villige til eller i stand til å gjøre. Da har vi to muligheter: Enten velge de samme politikerne en gang til, eller velge politikere som med større troverdighet vil stå opp for våre verdier, vår kultur og vår måte å leve på.


NOK ER NOK: Det må drastiske endringer til for å bekjempe islamistisk terror, og endringene må være basert på erkjennelser man så langt ikke har vært villig til å gjøre.

torsdag 1. juni 2017

Ikke gi penger til tiggere!

Det er sommer, og tiggersesongen er over oss. En utbredt misforståelse er at man gjør en god gjerning når man slenger noen mynter i tiggerkoppen.

Men hvis du gir til tiggere, kan du være med på å finansiere organisert kriminalitet. Dessuten bidrar du til at mennesker blir sittende fast i den fattigdomsfellen det er å leve av tigging.
Mange så trolig NRK Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» i våres. Programmet avdekket at bakmenn håver inn millioner på prostitusjon, narkotika og organisert vinningskriminalitet i Bergen. NRK fulgte «tiggermiljøet» i byen i over to år, og fant et stort rumensk nettverk som henger tett sammen.


Kriminelle nettverk
Det er ingen grunn til å tro at det er mye annerledes andre steder. Gjennom flere år har organiserte kriminelle nettverk vist evne og vilje til å profittere på egne landsmenns sårbare situasjon, og det er i dag få formelle hindre for å transportere rumenske borgere til Norge i den hensikt å utnytte dem. Både Kripos og Kirkens Bymisjon har tidligere påvist at deler av tiggingen i Norge har vært organisert.
Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon i Romania (National Agency for Roma), Daniel Vasile, mener tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen.
Vi må slutte med en naiv tilnærming til et utenlandsk tiggermiljø som kynisk bedriver menneskehandel og kriminalitet.


Naivt

Kripos-rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014 sier følgende: «Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.» Godhjertede og naive nordmenn bidrar til å opprettholde denne aktiviteten. 

Ikke bærekraftig
Flertallet av tiggerne er ikke individer som har havnet i midlertidige vanskeligheter. Dette er mennesker som har tigging som hovedgeskjeft og som baserer seg på inntektene som tiggingen gir. Gir du penger til tiggere, vil du bidra til at tiggingen fortsetter. Du vil også bidra til at stadig flere tiggere kommer til Norge fordi det finnes et lukrativt marked for tigging.
Tilgang på kontanter gjør at tiggerne fortsetter å leve sine liv på gater og torg. Det er ingen bærekraftig tilværelse, og det er et langt bedre alternativ å gi penger til hjelpeorganisasjoner som jobber med denne problematikken.
Det bør være et felles mål å få tiggerne vekk fra gatene.


Bidrar til rus og overdoser

I tillegg til de organiserte kriminelle nettverkene, er det også problemstillinger knyttet til rus.
Undersøkelser viser at tigging går til å finansiere forbruk av narkotika og andre rusmidler. Det ønsker du heller ikke å bidra til.
Politiet rapporterer om overdosedødsfall der det viser seg at en stor del av pengene som er brukt på stoff kommer fra tigging.
Å gi penger til tiggere er ingen godhjertet handling. Det kan tvert imot ha fatale konsekvenser.


Større bevissthet
Jeg appellerer til større bevissthet rundt problemstillinger knyttet til tigging. Det bør være enkelt å avstå fra å gi penger som holder tiggerne på gaten, og heller la den sosiale samvittigheten få utløp på andre og bedre måter.
Gi gjerne til hjelpeorganisasjoner som kan bidra til å få tiggerne bort fra gatene. Det er en mye bedre måte å hjelpe på. For hjelpe bør vi, men ikke ved å bidra til et uverdig liv med kriminalitet og rus. Ved å fjerne markedet for tigging blir det triveligere for oss alle. Markedet – det er oss. Det er du og jeg. Du kan velge om du vil være med på å opprettholde det.



IKKE GI PENGER: Du bør tenke deg om to ganger før du gir penger til tiggere.

torsdag 17. november 2016

Betenkelig vingling i bosettingspolitikken

Av og til er det vanskelig å bli klok på rådmannen og det politiske flertallet i Asker. Ikke minst når det gjelder bosetting av flyktninger og asylsøkere, der man nå gjør en kuvending i forhold til tidligere anbefalinger og vedtak. Politikken på området virker helt uforutsigbar.

Ifjor, da migrantkrisen var på sitt verste, mente alle de andre partiene at det var en veldig god idé å oppheve prinsippet som gir oss en viss kontroll med antallet som kommer som følge av bosetting: At antallet som mottas for bosetting skal inkludere familiegjenforeninger. På rådmannens anbefaling fikk de øvrige partiene for seg at det var smart å la familiegjenforeninger komme i tillegg til antallet som mottas for bosetting. Fremskrittspartiet stilte seg hoderystende undrende til dette, og jammen fikk vi rett: Det var direkte usmart å gå bort fra tidligere enighet om at bosettingstallet skulle inkludere familiegjenforeninger. Vi vet at det hverken er asyl eller arbeid som er den dominerende årsaken til innvandring i Norge, men familieinnvandring. Den øker naturligvis i takt med antall bosatte.

På landsbasis har vi sett en firedobling av antallet som fikk familiegjenforening første halvår, og tallet har fortsatt å stige. Også i Asker merker vi konsekvensene av at den begrensingen som ligger i å inkludere familiegjenforeninger i bosettingstallet ble opphevet av de øvrige partiene. I august innrømmet Askers rådmann til NRK at kommunen ikke hadde planlagt for den store økningen som følge av familiegjenforeninger, og at man dermed ikke hadde planlagt for konsekvensene av politiske vedtak. Fremskrittspartiet påpekte ved gjentatte anledninger at det var feil å ikke inkludere familiegjenforeninger, men det var som å snakke for døve ører. Faktaresistensen virket ugjennomtrengelig.

Men så - undere over alle undere - leser vi i rådmannens forslag til nytt Handlingsprogram at det som FrP påpekte, men som vi ikke fikk gehør for, nå plutselig er en god ide likevel! I sitt forslag skriver rådmannen: “For å sikre forutsigbarhet i bosettingen, anbefaler rådmannen at det vedtas et bosettingstall som også inkluderer familiegjenforeninger”. Det er nesten så man gnir seg i øynene. Det som FrP argumenterte for men som ble blankt avvist, får nå igjen støtte av rådmannen og de øvrige partiene. Sjelden har uttrykket “velkommen etter” vært mer på sin plass.

Jeg tror de aller fleste nå innser at med den internasjonale situasjonen vi har, er det helt nødvendig med størst mulig forutsigbarhet og styring med hvor mange som kommer til landet og hvor mange som bosettes i kommunene. Å gi fra seg oversikt og kontroll på dette området virker i beste fall naivt. Om man liker det eller ikke, er det slik at både lokalsamfunnets bærekraft og integreringen er avhengig av at vi ikke bosetter for mange. Å hevde noe annet blir direkte virkelighetsfjernt, og må basere seg på en forestilling om at økt asyltilstrømning og bosetting ikke byr på utfordringer. I Asker er utfordringene så store at kommunen har etablert et eget prosjekt for skattebetalernes regning, det såkalte Borgen-prosjektet. Det har så langt resultert i egen prosjektlederstilling på fulltid, egen kommunikasjonsmedarbeider (ikke videreført), diverse rapporter og temaplaner, to kommunale utvalg og utallige møter. Det er satt av 1,5 millioner årlig til prosjektet og fylkesmannen har bevilget 750.000 kroner. Et prosjekt av dette omfanget for å ta tak i helt selvpåførte utfordringer knyttet til integrering, er neppe et sterkt argument for å bosette enda flere asylanter i Asker. Det politiske flertallet går inn for å bosette ytterligere 100 flyktninger i 2017, mens FrP sin tilnærming er at vi først bør løse utfordringene knyttet til integrering av de som allerede er her før vi tar imot enda flere.



onsdag 28. september 2016

SFO-diskriminering i Asker

Dette innspillet, som jeg skrev sammen med vår nestleder i komite for oppvekst, Linn Lorentzen Lunde, ble tatt inn på side 3 i Budstikka 19. september.
 

Asker kommunestyre vedtok nylig at barn bosatt i statlige flyktningmottak i Asker, og som har fått oppholdstillatelse, skal få gratis plass i SFO. Fremskrittspartiet mener derimot at alle barn som kan ha behov for det, skal få tilbud om gratis SFO, men flertallet ville overraskende nok ikke støtte vårt forslag om at hjerterommet også burde omfatte norske barn fra fattige familier.

De aller fleste barn i Asker vokser opp i trygge familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det familier som faller utenfor på grunn av dårlige levekår, svak økonomi eller begge deler. Dette rammer særlig barna. Mange barn og unge opplever at viktige hendelser i oppveksten – som barnebursdager og idrettsarrangementer – koster så mye at de holder seg borte. Noen unnlater å informere foreldrene av lojalitet eller bekymring for å skape konflikt om penger.

Fattigdom er fortsatt forbundet med skam. Vi vet at barn som lever i fattigdom bekymrer seg for egen fremtid. Det er derfor viktig med felles arenaer der alle kan delta. Fremskrittspartiet mener at alle barn fra fattige familier skal kunne få friplasser i SFO som en viktig fellesskapsarena for å forebygge utenforskap og fattigdom. Her kan barna få hjelp til lekser og delta i aktiviteter.  Hvordan noen kan stemme nei til at også norske barn skal få denne muligheten, er for oss helt uforståelig. Flertallet, med Ap og H i spissen, var veldig tydelige på at de bare ville tilgodese flyktninger. Selv om det ikke engang er avklart om de skal bo i Asker. Tydeligere kan det ikke sies: Man prioriterer andre fremfor sine egne. Grunnen til at flertallet mener at dette er en strålende idé, er visstnok at det skaper integrering. Vi tror derimot at denne type forskjellsbehandling bidrar til økt fremmedhat. Integreringen blir neppe bedre av det.


Nei til forskjellsbehandling
Fremskrittspartiet er imot forskjellsbehandling basert på religion, etnisk opprinnelse, kjønn og seksuell legning. Vi mener at alle barn skal få muligheten til å delta i SFO. Fattigdom er et universelt begrep, og kjenner ingen flagg eller etnisk tilhørighet. Derfor ba Fremskrittspartiet rådmannen om å komme tilbake med en sak med forslag til kriterier og finansiering. Dette har en kommune som Asker råd til, men det ble altså stemt ned. Forstå det den som kan.
 

Skjerpede motsetninger 
Men ikke nok med det: Kommunestyret vedtok også, mot Fremskrittspartiets stemmer, å be rådmannen vurdere «muligheten for å innføre friplasser i SFO for alle barn som bor på statlige mottak og som går på skole, med oppstart så raskt som mulig.» Det er en veldig dårlig idé. Så lenge man ikke vet om de får bli i Norge, bør tilknytningen være svakest mulig. Igjen ser vi denne voldsomme og helt ukritiske iveren etter å prioritere flyktninger og asylsøkere foran egne innbyggere. Vi er overbevist om at dette bidrar til økt polarisering og økte motsetninger i samfunnet. Et paradoks er det også at denne forskjellsbehandlingen kan gjøre overgangen fra asylsøker til norsk statsborger vanskeligere, da man som asylsøker får kastet etter seg fordeler og ytelser man ikke nyter godt av som statsborger.
 

Misforstått godhet
Det står aldri på penger når det gjelder asylsøkere, men når det gjelder våre egne vanskeligstilte, da skal det ofte spares. Dette er vi i Fremskrittspartiet motstandere av. Etableringen av SFO-diskriminering i Asker er dessverre et eksempel på overilte tiltak motivert av misforstått godhet, som kan bidra til å skjerpe motsetningene i samfunnet vårt. Mange mennesker er lei av denne utviklingen. Å knytte friplass i SFO opp mot status som bosatt i statlige flyktningmottak blir helt feil. Dette synet fikk altså ikke Fremskrittspartiet støtte for, men vi lover å fortsette kampen for alle de vanskeligstilte i Asker-samfunnet. Uten diskriminering.

Legg til bildetekst
BARE FOR BARN I ASYLMOTTAK: Flertallet i Asker kommenstyret vil gi barn i statlige mottak friplasser i SFO, men vil nekte norske barn den samme muligheten.

torsdag 18. august 2016

Ikke planlagt for stor familieinnvandring

Denne uken meldte UDI om en kraftig økning av antall familiegjenforeninger som følge av den massive asyltilstrømningen ifjor. Familieinnvandring er kanskje et mer dekkende begrep. Uansett bør dette ikke ha kommet overraskende på noen, men i Asker har man ikke planlagt for familieinnvandring av dette omfanget.


For bedre kontroll og forutsigbarhet med bosetting av flyktninger, fikk Fremskrittspartiet for noen år siden gjennomslag for at antallet som skulle bosettes i Asker måtte inkludere familiegjenforeninger. Stor var derfor vår forbauselse og skuffelse da de andre partiene, da tilstrømmingen av asylsøkere og migranter var på sitt aller høyeste, valgte å oppheve dette prinsippet ved å vedta at familiegjenforeninger igjen skulle komme i tillegg. Jeg mente at dette virket direkte usmart, men føleriet tok overhånd i de øvrige partiene og fornuften ble koblet ut.

Flere flyktninger får altså familiegjenforening, og prognoser fra UDI viser at antallet vil øke etter den store asyltilstrømningen i fjor. På landsbasis fikk fire ganger så mange syrere familiegjenforening første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ventes en økning også i 2017. I Asker ser vi nå konsekvensene av at øvrige partier fjernet begrensningen som lå i at tallet for bosetting skulle inkludere familiegjenforeninger. I tillegg til de som bosettes får vi mange familier på kjøpet. I et intervju med NRK nylig sa Asker-rådmann Lars Bjerke at omfanget hittil i år har vært vesentlig større enn vi har planlagt for. Man har altså ikke planlagt for konsekvensene av politiske vedtak. Det må bety at man ikke har oversikt over mulige kostnader eller hvilke ressurser som kreves fra kommunens side. Hittil i år er tallet som har kommet som følge av familiegjenforeninger 33, og det kan bli vesentlig flere i løpet av året. Om dette er bærekraftig for lokalsamfunnet er ikke vurdert og man har ingen kontroll på antallet.

Det er stort behov for permanent innstramming av reglene for familiegjenforening, da mesteparten av innvandringen til Norge faktisk skjer på denne måten. Lokalt vil Frp jobbe hardt for at antall bosettinger i Asker igjen skal inkludere familiegjenforeninger. Da gjenvinner vi forutsigbarhet og kontroll i bosettingspolitikken, og politikere i de andre partiene slipper å bli overrasket over konsekvenser av egne vedtak. 




fredag 18. desember 2015

Peisestuenes pøbler

Det virker som om mange på venstresiden føler at de er i ferd med å miste kontrollen over virkelighetsbeskrivelsen og definisjonsmakten i viktige samfunnsspørsmål. Fra peisestuene og lærerværelsene tømmer de sin frustrasjon over offentligheten, ivrig heiet på av dagspressens venstrevridde kommentariat. Metoder og ordbruk som benyttes for å stemple meningsmotstandere (av sosialister ofte kalt nettroll) bidrar til et sterkt polarisert debattklima.

Debatten om hets, hat, stempling, «hitling» og andre hersketeknikker er en viktig debatt. Mange har en forestilling om «nettrollene» som sitter i mørke kjellerstuer og spyr ut sitt hat i nettavisenes kommentarfelt på ofte ubehjelpelig norsk. Andre former for trolling har vært mer subtile, men her ser vi nå en tiltagende utagerende språkbruk. Man er da dannet. Men bare til et visst punkt.

"Kjipe holdninger"
Fra romslige peisestuer og salonger, lærerværelser og redaktørkontorer tømmes frustrasjonen over offentligheten, og det er ikke pent. Det er i det hele tatt få som kan sette seg på sin høye hest. En av de som likevel gjør det er Ingebrigt Steen-Jensen. Kjent som reklamemann og «Mr. Stabæk». Han har et selvbilde som gjør at han nå har salet opp og kommer ridende på sin (presumptivt) hvite hest. Denne ridderen for toleranse og mangfold har sett seg lei på det han beskriver som «hatytringer mot blant annet asylsøkere». Det spørs om det ikke bor en liten Robert Aschberg-wannabe i Steen-Jensen, som nå vil kommentere enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar han finner på facebook. Han vil be folk om å holde sine «kjipe holdninger» for seg selv, og det er grunn til å anta at han mener definisjonsmakten over hva som regnes som «kjipe holdninger» bør ligge hos Steen-Jensen selv. Som filolog er han sikkert nøye med ordvalg, det er derfor interessant å se hvilke ord og uttrykk som benyttes når han beskriver bakgrunnen for facebook-prosjektet: «Dritten tyter ut i det offentlige rom», «hatefulle ytringer» og «ondskapstyrannenes private toalett». Den siste er kreativ, og spiller ganske sikkert på å være en motsats til ordet «godhetstyrann». Det har vært benyttet om de som vil kneble meningsavvik og andre oppfatninger enn de den «moralske eliten» forfekter i debatten om flyktninger, innvandring og migrasjon.

Saklig samtale?
Om Steen-Jensen er opptatt av en ryddig debatt og sømmelig språkbruk, med rom for ulike meninger om viktige temaer, er det mye å ta tak i. Den selverklærte samfunnsdebattanten Evy Ellingsvåg, operasjonsleder i Foreningen av tolvte januar og solid plantet på ytterste venstre fløy, har dukket opp titt og ofte på riksmedienes debatt- og kommentarsider den siste tiden. Her er noen eksempler på språkbruken som benyttes: «Møkk lei», «grumsete tankegods», «skittlei», «pisslei», «for svarte», «idiotisk», «hysterisk idiotisk», «forbanna», «ondskapsfullt», «feilaktig tankegods», «utviklingsforhindrere». I en annen kommentar i Dagbladet etterlyser Ellingsvåg «en saklig samtale»…

Lærer med Øverland-kompleks

For ikke lenge siden hadde en lærer med et Arnulf Øverland-kompleks (Geir Tangen fra Haugesund) en kommentar i Dagbladet, der han gikk langt i å stemple det norske folk som en gjeng fascister. Tangen vil ha seg frabedt både religionskritikk og innvandringskritikk, og avfeier alle de som er bekymret over utviklingen med å stemple dem som fascister. Klassisk sosialistisk hersketeknikk. I tillegg stempler han islam-kritiker og forfatter Hege Storhaug som fanatiker. Hennes bok «Islam. Den 11. landeplage» tar opp samfunnsaktuelle problemstillinger på et faktabasert grunnlag. For dette blir hun stemplet som fanatisk og hatefull. Det folk som Tangen i realiteten gjør, er å stemple alle religionskritikere og innvandringskritikere som fascister. Det er ganske ekstreme og hodeløse beskyldninger. Kanskje skrevet i affekt? Jeg er usikker på om Geir Tangens beskyldninger tar oss noe videre, men det var kanskje ikke intensjonen?

Nordmenn = flyktninghatere
Radiokjendis Rune Nilson klinte like gjerne til med denne i NRK P1, om sine egne landsmenn (altså de etnisk norske og ikke våre «nye»): «En gjeng ufordragelige og motbydelige egoister». Samtidig gjør han det til et poeng at «noen av oss fortsatt holder hodet kaldt og hjertet varmt». Dersom hodet til Nilson var kaldt da han lirte av seg dette, tenker man med gru på hva fyren kan få seg til å si hvis det virkelig koker i hodet… Dagbladet, den fremste formidleren av hat fra folk på venstresiden, slår naturligvis saken stort opp: «Rune Nilson tordner mot nordmenns flyktninghat». Da fikk vi vite det. Nordmenn er flyktninghatere. Dagbladet har kjøpt premisset. Slikt blir det oppslag av.

iTromsø på viddene
Noen ganger opplever man sågar trolling på lederplass i mainstream media. Hva skal man med kommentarfelt så lenge man har lederskribenter som Stig Jakobsen i avisen iTromsø? Lederartikkelen «Arven etter Behring Breivik» må være noe av det kleineste og drøyeste som er publisert på redaktørnivå på svært lang tid. I lederen står det blant annet at «Går vi statistisk til verks, har siste valg dokumentert at nærmere 90 prosent av befolkningen mener at vi skal hjelpe syriske flyktninger. Og av de 10 prosentene som er skeptiske, vil godt under én prosent støtte de ekstreme synspunktene til Human Rights Service og nett-trollene». Og videre: «De representerer på ingen måte det norske folk. Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge. At de med årene har byttet ut «jøder» med «muslimer» som fiendebilde, er det eneste nye. Og hvis du lurte på hva det norske folket mente om Nasjonal Samling, skal du vite at mesteparten av medlemmene ble fengslet etter krigen, noen sågar skutt. De representerte ikke landet da, og de representerer ikke landet nå.»

Pøbelspråk
I den samme lederartikkelen forteller Stig Jakobsen om følgende episode: "Bare én uke etter bomben i Oslo og Utøya-drapene, kom en kompis av meg i snakk med sin 79 år gamle nabo. Hun begynte med å si «Det er jo forferdelig, det som har skjedd, men bortsett fra drapene, har jo Behring Breivik noen poenger når det gjelder innvandringen». Den perplekse vennen min skjønte at det ikke sømmet seg å hverken skjelle henne ut eller banke henne, men etter noen sekunders betenkningstid svarte han: «Jeg tror du bør gå og vaske den stygge munnen din». Vi får kanskje være glade for at Stig Jakobsen ikke omgir seg med kompiser som banker opp 79 år gamle damer for meningene deres, men nøyer seg med å be vedkommende om å vaske den stygge munnen sin.
Kortversjonen av lederartikkelen kan uttrykkes slik: Innvandringskritikerne må "gå og vaske den stygge munnen sin", fordi de ligner på Anders Behring Breivik og ville vært medlem av NS under krigen. Dette er regelrett pøbelspråk. Det er når jeg leser slikt at jeg blir alvorlig bekymret for kunnskapsnivået hos de såkalte samfunnsaktørene, og for det debattklimaet de legger opp til. Slike lederartikler bidrar til å skjerpe motsetningene i samfunnet og gjøre diskusjonen rundt flyktningstrøm og migrasjon enda mer betent enn hva den allerede måtte være. Det er nesten overraskende at såpass ubehøvlede folk som Jakobsen kan inneha redaktørstilling i en avis som sikkert ønsker å fremstå som seriøs.

Hodekapping
Det skal en del til for at vanlige mennesker som er bekymret over utviklingen skal våge å imøtegå folk som bruker sin kjendisstatus og posisjon i samfunnet til å rakke ned på dem, og dessuten betrakter seg selv som moralsk og etisk overlegne. Stikker du hodet frem risikerer du å bli stemplet som nettroll og får det kappet av. Som PR-mann og kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø uttrykker det på sin blogg: «Går du over streken - eller det jeg definerer som min anstendighetslinje, er du historie 3 sekunder etter jeg leste din ytring. Er du tarvelig nok til å slenge dritt på mine sosiale medier stenges du ute for livstid». Nå finnes det trolig verre skjebner enn å bli utestengt fra Aabøs sosiale medier, men «fair enough» - vi velger selvfølgelig selv hvem vi lar slippe til på personlige blogger, facebook og andre plattformer. Basert på egen anstendighetslinje. 

Hjemmebesøk
Fullt så lett er det ikke å kontrollere hvem som kommer hjem til deg privat for å uttrykke sin mening Da jeg kom hjem fra ferie i sommer ble jeg møtt av egg på husveggen og et mindre hyggelig håndskrevet brev på døren. I brevet ble jeg sammenlignet med Adolf Hitler, og jeg kunne lese at mitt ego sto i veien for 100.000 syriske flyktninger. Dersom jeg fjernet meg ble det plass til dem. Jeg tok kontakt med lokalavisen fordi jeg mente det var viktig å vise frem hva man blir utsatt for som politiker. Utrolig nok tok saken den uventede retningen at Budstikka antydet at dette var noe jeg hadde funnet på selv for å få ekstra oppmerksomhet i valgkampen… 

ABB-kortet
Hitling og ABB-referanser sitter for øvrig svært løst hos folk på venstresiden. ABB er for eksempel påtagelig tilstede i Dagblad-kommentator Marie Simonsens politiske univers. Hun skriver følgende om avisens kommentarfelt: «I kommentarfeltet er det bare dritt. Bare sjikane og hets. Jeg lurer av og til på om de kan lese. Det virker som de har lest manuset til Anders Behring Breivik hele gjengen». Alle får altså ABB-stempelet på seg. Hele gjengen. De lavt utdannede og ubehjelpelige nettrollene kan visst lese likevel. I det minste har de lest manuset til ABB.

Polarisering
Det er utvilsomt mye dritt der ute, men de politisk korrekte på venstresiden bør ikke være de som skal få definere hva som er dritt. Start med å feie for egen dør. Nettrollene finnes også på venstresiden – ofte ikledd akademiske gevanter, men det er like fullt trolling, ja til tider regelrett mobbing av annerledes tenkende og det skjer i flokk. Det er reell uenighet på området asyl og innvandring, og ingen mennesker liker følelsen av å bli overkjørt. Polariseringen vil fortsette om man nå ikke begynner å snakke litt mer med hverandre og litt mindre om hverandre. Det er lett å sitte ved tastaturet og kappe hodet av egendefinerte nettroll, men jeg tenker at vi alle kanskje burde bekymre oss litt mer for de som ikke nøyer seg med å kappe verbale hoder. IS kapper ekte hoder, og siviliserte samfunn burde være opptatt av å bekjempe det tankesettet og den ideologien som ligger bak. Dette har med islam å gjøre. Derfor må vi våge å diskutere islam. Venstresiden er preget av sterk berøringsangst når det gjelder dette temaet. Det er kanskje derfor terskelen for å angripe og mistenkeliggjøre de som tar det opp synes svært lav. Dette – og at virkeligheten har vist seg ikke å stemme helt med et venstrevridd tankesett, kan muligens forklare at det venstreintellektuelle drittpratet tiltar i styrke. Det er derfor lite som tyder på at debatten fremover blir mindre polarisert.



UNYANSERT OG STIGMATISERENDE: Folk på venstresiden har en lei tendens til å stemple alle innvandringskritikere, islamkritikere, religionskritikere og terrormotstandere som fascister.




onsdag 9. desember 2015

"Ingenting med islam å gjøre"

Den tragiske hendelsen i San Bernardino for noen dager siden, der 14 forsvarsløse mennesker på førjulsfeiring ble plaffet ned, etterforskes som en terroraksjon utført av radikale muslimer. Her hjemme har Aftenposten forsøkt å late som om dette bare er en «vanlig» amerikansk masseskyting, og tatt til orde for strengere våpenlover i USA. Det er i beste fall på siden hva dette handler om.

De som hevder at dette ikke har noe med islam å gjøre begynner å fremstå i et nesten latterlig virkelighetsfjernt lys. Det er dessuten dypt bekymringsfullt at flere av våre ledere ikke synes å erkjenne eller forstå, hvilken trussel islam utgjør mot våre frie og demokratiske samfunn. Dette er en verdikamp, og vi som hører til på den rette siden i denne verdikampen må våge å ta den. I Aftenposten kunne vi nylig lese denne tittelen om skyteepisoden i San Bernardino, som nå etterforskes som en terroraksjon: «Et mysterium hvorfor de ble massemordere».

Mysterier?
Dessverre finnes det en rekke eksempel på slike «mysterier» med muslimske massemordere de siste tiårene: Sprengningen av en Pan Am jumbojet over Lockerbie ble utført av muslimer. Angrepet mot det amerikanske krigsskipet USS Cole ble utført av muslimer. Sprengningen av USAs ambassader i Nairobi og Dar es Salaam ble utført av muslimer. Terroraksjonene mot World Trade Center og Pentagon, med sivile fly som våpen, ble gjennomført av muslimer. Den såkalte skobomberen var muslim. Han forsøkte å sprenge et passasjerfly fra Paris til Miami ved å detonere eksplosiver gjemt i skoene. Masseskytingen i Fort Hood i 2009 ble utført av en muslim. Bombeangrepene mot en nattklubb på Bali ble utført av muslimer. Bombeangrepene mot flere pendlertog i Madrid ble utført av muslimer. Bombeangrepene mot det offentlige transportsystemet i London i morgenrushet ble utført av muslimer. Gisselaksjonen mot en skole i Beslan, som endte med flere hundre døde, ble utført av muslimer. Gisselaksjonen mot Dubrowka-teatret i Moskva, som også endte i tragedie, ble utført av muslimer. Kapringen av skipet Achille Lauro i Middelhavet ble gjennomført av muslimer. Massakren i München-OL ble gjennomført av muslimer. Massakrene i Mumbai, som pågikk i flere dager, ble gjennomført av muslimer. Massakren i Paris 13. november ble utført av muslimer som skrek Allahu Akbar! Det samme gjorde massakren mot Charlie Hebdo. I tillegg kommer utallige hodekappinger av vestlige gisler i Allahs navn.

Terrororganisasjoner
La oss se på noen av terrororganisasjonene som heller ikke har noe med islam å gjøre: Islamsk jihad: Islamsk terrororganisasjon. Al-Qaida: Islamsk terrororganisasjon. Taliban: Islamsk terrororganisasjon. Hamas: Islamsk terrororganisasjon. Hizbollah: Islamsk terrororganisasjon. Boko Haram: Islamsk terrororganisasjon. Al-Nusra: Islamsk terrororganisasjon. Abu Sayyaf: Islamsk terrororganisasjon. Al-Badr: Islamsk terrororganisasjon. Det muslimske brorskap: Islamsk terrororganisasjon. Lashkar-e-Taiba: Islamsk terrororganisasjon. Den palestinske frigjøringsfronten: Islamsk terrororganisasjon. Ansaru: Islamsk terrororganisasjon. Jemaah Islamiyah: Islamsk terrororganisasjon. Abdullah Azzam-brigadene: Islamsk terrororganisasjon. Al-Shabaab: Islamsk terrororganisasjon. Jamaat Ansar al-Sunna: Islamsk terrororganisasjon. Ansar al-Islam: Islamsk terrororganisasjon. Al Aqsa-brigadene: Islamsk terrororganisasjon.
ALLTID NOE Å SKYLDE PÅ: Venstresidens "syndebukkhjul", skreddersydd etter deres verdensbilde.

Krig og konflikter
En ting jeg har stusset over er at det nesten uten unntak synes å være konflikter, krig og uro i land og steder med stor andel muslimsk befolkning. Det har sikkert heller ingenting med islam å gjøre, men det kan synes som om de aller fleste andre religioner greier å leve i fred med hverandre. Denne har sirkulert på sosiale medier, og er vel verdt å reflektere over: Buddhister som lever med hinduer = ikke noe problem. Hinduer som lever sammen med kristne = ikke noe problem. Hinduer og jøder = ikke noe problem. Kristne som lever med shintoer = ikke noe problem. Shintoer og konfusianere = ikke noe problem. Bahaier som lever med jøder = ikke noe problem. Jøder som lever med ateister = ikke noe problem. Ateister og buddhister = ikke noe problem. Buddhister og sikher = ikke noe problem. Sikher og hinduer = ikke noe problem. Kristne som lever med jøder = ikke noe problem. Jøder og ateister = ikke noe problem. Jøder og buddhister = ikke noe problem. Men: Muslimer som lever med hinduer = problem. Muslimer og buddhister = problem. Muslimer og kristne = problem. Muslimer og jøder = problem. Muslimer som lever med sikher = problem. Muslimer som lever med bahaier = problem. Muslimer som lever med andre muslimer = STORT PROBLEM. Dette fører til at muslimer ikke er happy i Gaza, de er ikke happy i Egypt, de er ikke happy i Libya, de er ikke happy i Marokko, de er ikke happy i Iran, de er ikke happy i Irak, de er ikke happy i Jemen, de er ikke happy i Afghanistan, de er ikke happy i Pakistan, de har det ikke bra i Syria, de er ikke happy i Libanon, de er ikke happy i Kenya og de er ikke happy i Sudan. Så hvor kan muslimer være happy? Vel – de er ganske happy i USA & Canada, der er happy i England, de er happy i Australia, de er happy i Tyskland, de er happy i Østerrike, de er happy i Frankrike, de er happy i Belgia, de er happy i Italia, de er happy i Sverige, de er happy i Danmark og de er happy i Norge. Det virker som om muslimer ønsker å være i nesten alle land som ikke er muslimske! Og hvem bebreider de når det er problemer og de ikke er happy? Ikke islam. Ikke deres egne ledere. Ikke seg selv. Nei, de klandrer lederne og folket i de landene de er happy i! Og de ønsker å endre landene de er happy i slik at de blir mer lik landene de kom fra!


ELDGAMMEL KONFLIKT: Den blodige feiden mellom sunni-muslimer og sjia-muslimer har pågått helt siden profeten Muhammeds død.

Kompatibelt med vestlig demokrati?
Det diskuteres fra tid til annen om islam er «kompatibelt» med det å leve i et vestlig, åpent demokrati. Kan for eksempel en rettroende muslim være en god statsborger i et vestlig land og bekjenne seg til de verdiene og den kulturen det samfunnet er bygget på? Teologisk og religiøst – nei: På grunn av lojalitet og troskap til Allah alene, og fordi Allah ikke aksepterer noen annen religion enn islam (Koranen 2:256). Geografisk – nei: På grunn av forpliktelsen å vende seg mot Mekka og be fem ganger om dagen. Sosialt – nei: Islam forbyr en muslim å bli venn med kristne og jøder. Det er en direkte ordre i Koranen. Politisk – nei: Fordi en muslim må underkaste seg mullaenes lære om utslettelse av staten Israel og ødeleggelse av Vesten og særlig USA – den store Satan. I den private sfære – nei: Fordi Koranen sier at en mann kan ha fire koner og har rett til å slå kona hvis hun er ulydig. Filosofisk – nei: Fordi Islam, Muhammed og Koranen ikke tillater ytringsfrihet og religionsfrihet. Demokrati og islam kan ikke eksistere sammen. Stort sett alle muslimske regjeringer er diktatoriske og autoritære.

Verdikamp
I disse dager gjelder det å stå opp for våre verdier og vår kulturarv. Generasjonene før oss har bygget opp et samfunn som det er verdt å forsvare. Det er nesten selvinnlysende at dette samfunnet vil endre seg raskt i gal retning med en stor innvandring av muslimer fra den tredje verden. Det må være legitimt ikke å ønske det. Derfor må det også være legitimt å ville demme opp for det. Noe av det dummeste som er sagt om dette temaet de siste årene var da statsminister Erna Solberg mente at Norge som samfunn har «sviktet» de unge muslimene som slutter seg til IS. Jeg vil vel heller si at det er de som har sviktet oss. Hva betyr det for øvrig at muslimer har blitt radikalisert? Jo det betyr at de har blitt mer og mer religiøse. Islam må være den eneste religionen der du blir mer voldelig jo mer religiøs du blir. Det er på tide å si ifra. Nok er nok.

UØNSKET: Vestlige demokratier har all rett til å forsvare seg mot islam. Det virker som om stadig flere innser dette.